Hva vi kan lære av ryggplager?

I en verden der vi stadig bøyer oss over tastaturet, smarttelefoner og andre teknologiske vidundere, har ryggplager blitt en nesten uunngåelig del av hverdagen.

Ryggplager er en fellesbetegnelse for ulike typer smerter og ubehag i ryggen, og det er en av de vanligste årsakene til legebesøk og sykefravær. Ifølge en studie av Hoy et al. (2010), opplever opptil 84% av befolkningen ryggsmerter på et tidspunkt i livet (1).

Ryggplager kommer i alle former og størrelser. Noen ganger føles det som en intens gnagende smerte, mens andre ganger føles det som en akutt smerte. 

Så hva er egentlig ryggplager? Det er et begrep som dekker alt fra litt stivhet etter en tung treningsøkt til alvorlige medisinske tilstander som isjias og skiveprolaps.

Årsaker til ryggplager kan være mange og varierte, men noen av de vanligste inkluderer muskel- eller ligamentskader, skiveutglidning (prolaps), skivebukning, leddgikt, osteoporose og dårlig holdning. Ifølge Allegri et al. (2016), kan ryggsmerter også ha en nevrogen årsak, som betennelse eller kompresjon av nerverøttene (2).

Men hvordan kan vi takle disse plagene? Noen sverger til yoga, andre til massasje, og noen stoler på den eldgamle kunsten å ignorere smerten til den går bort av seg selv. Men uansett metode, er det viktig å huske at ryggplager, akkurat som oss, trenger litt oppmerksomhet nå og da. Kanskje vi kan lære noe av dem – som hvordan å være mer fleksible, eller å prioritere inn litt trening i hverdagen.

Når det kommer til behandling av ryggplager, har vi et helt arsenal av metoder og teknikker til rådighet.

Behandling av ryggplager avhenger av den underliggende årsaken og alvorlighetsgraden av smertene. For muskulære problem er hvile, is- og varmebehandling, smertestillende medisiner og fysioterapi ofte tilstrekkelig (3). Når det gjelder skiveutglidning og skivebukning, kan behandlingen variere fra konservativ behandling, som kiropraktikk, opptrening og medikamenter, til kirurgi i mer alvorlige tilfeller (4).

Forebygging av ryggplager inkluderer regelmessig trening og styrking av kjernemuskulaturen, god holdning, ergonomisk riktig arbeidsplass, og å unngå tunge løft eller plutselige bevegelser som kan forårsake skade. En systematisk gjennomgang av Searle et al. (2015) viser at treningsintervensjoner kan være effektive for behandling av kroniske ryggsmerter (5).

Det er viktig å merke seg at noen ryggplager kan være et symptom på en mer alvorlig tilstand, som kreft eller infeksjon. Hvis ryggsmerter er ledsaget av feber, nummenhet, uforklarlig vekttap eller andre alarmerende symptomer, er det viktig å oppsøke lege eller kiropraktor.

Ryggplager kan også være relatert til psykososiale faktorer, som stress, angst og depresjon. En studie av Wertli et al. (2014) fant en sammenheng mellom kroniske ryggsmerter og psykiske lidelser (6). Det er derfor viktig å vurdere både fysiske og psykiske aspekter når man behandler ryggplager.

Behandlingsmetoder, som akupunktur, massasje og kiropraktikk kan være nyttige for noen pasienter med ryggplager. En systematisk gjennomgang av Furlan et al. (2012) fant at massasje kan være effektivt for å redusere smerter og forbedre funksjonen hos personer med kroniske ryggsmerter (7).

Til slutt er det viktig å huske at ryggplager er en kompleks og sammensatt tilstand, og at det som fungerer for én person, ikke nødvendigvis fungerer for en annen. Det er viktig at helsepersonell samarbeider for å finne den mest effektive behandlingsplanen for den enkelte pasient.

Her er en liste over vanlige spørsmål om ryggplager:

Referanser:

1. Hoy, D., Bain, C., Williams, G., March, L., Brooks, P., Blyth, F., ... & Buchbinder, R. (2012). A systematic review of the global prevalence of low back pain. Arthritis & Rheumatism, 64(6), 2028-2037. https://doi.org/10.1002/art.34347

2. Allegri, M., Montella, S., Salici, F., Valente, A., Marchesini, M., Compagnone, C., ... & Fanelli, G. (2016). Mechanisms of low back pain: a guide for diagnosis and therapy. F1000Research, 5. https://doi.org/10.12688/f1000research.8105.2

3. Oliveira, C. B., Maher, C. G., Pinto, R. Z., Traeger, A. C., Lin, C. W., Chenot, J. F., ... & Koes, B. W. (2020). Clinical practice guidelines for the management of non-specific low back pain in primary care: an updated overview. European Spine Journal, 29(11), 2791-2803. https://doi.org/10.1007/s00586-020-06556-y

4. Jacobs, W. C., van Tulder, M., Arts, M., Rubinstein, S. M., van Middelkoop, M., Ostelo, R., ... & Koes, B. W. (2011). Surgery versus conservative management of sciatica due to a lumbar herniated disc: a systematic review. European Spine Journal, 20(4), 513-522. https://doi.org/10.1007/s00586-010-1603-7

5. Searle, A., Spink, M., Ho, A., & Chuter, V. (2015). Exercise interventions for the treatment of chronic low back pain: a systematic review and meta-analysis of randomised controlled trials. Clinical Rehabilitation, 29(12), 1155-1167. https://doi.org/10.1177/0269215515570379

6. Wertli, M. M., Eugster, R., Held, U., Steurer, J., Kofmehl, R., & Weiser, S. (2014). Catastrophizing—a prognostic factor for outcome in patients with low back pain: a systematic review. The Spine Journal, 14(11), 2639-2657. https://doi.org/10.1016/j.spinee.2014.02.033

7. Furlan, A. D., Giraldo, M., Baskwill, A., Irvin, E., & Imamura, M. (2015). Massage for low-back pain. Cochrane Database of Systematic Reviews, (9). https://doi.org/10.1002/14651858.CD001929.pub3

8. Steffens, D., Ferreira, M. L., Latimer, J., Ferreira, P. H., Koes, B. W., Blyth, F., ... & Maher, C. G. (2020). What triggers an episode of acute low back pain? A case-crossover study. Arthritis Care & Research, 72(11), 1596-1601. https://doi.org/10.1002/acr.24065