Da kan det være en senebetennelse i fotsålens seneplate der den fester seg til hælbenet.
Ytre faktorer som endret skotøy og underlag kan spille en rolle
På fagspråket kalles det plantar fascitt, og er en overbelastning av den store senen som går fra hælen til tærne. Hovedsymptomene på plantar fascitt er smerter når du tråkker ned på hælen ut av sengen eller etter vedvarende sitting. Videre er det ofte trykkømt på innsiden av hælen. Smertemønsteret kan variere, men er klassiskt verst på morgenen og avtar utover dagen når man blir varm. Smertekarakteren beskrives ofte som skarp som et knivstikk og kan bre seg fremover på foten.
Risikofaktorer for plantar fascitt (1)
Overvekt
Høy fotbue
Jobb med mye gåing på hardt underlag
Løping
Nedsatt bevegelse i ankelleddet
Historie med plantar fascitt
Pasienter som får plantar fascitt har ofte en eller flere risikofaktorer, og i tillegg hatt en rask økning i belastningen av foten. Dette er vanlig å se hos løpere som har økt treningsmengden for mye, for fort. Eller en arbeider som kommer tilbake etter en stillesittende ferie for så å gå lange dager på hardt underlag. I begge tilfeller kan ytre faktorer som endret skotøy og underlag spille en rolle. Det samme gjelder indre faktorer som nedsatt bevegelse i ankelleddet og nedsatt styrke i legg- og fotmuskulatur. ofte er det en kombinasjon av flere faktorer som fører til at belastningen av foten blir for stor (2).
En individuell tilnærming er helt essensielt i behandling av plantar fascitt. Tilstanden krever ofte avlastning av foten med såler eller en hælkappe, og ofte må man trene alternativt en periode med gradvis opptrapping av løpingen eller annen ønsket aktivitet. Forskning viser at styrkeøvelser av legg- og fotmuskulatur i kombinasjon med uttøyning gir bedre smertelindring enn uttøyning alene. Trykkbølge har god dokumentasjon hvis tilstanden har vedvart over tre måneder. Dette må som regel repeteres en gang i uken, i fire til seks uker.
Selv om smertene fra plantar fasciitt kan være langvarig og plagsomme er det ingen grunn til å miste motet. Varigheten varierer fra ett par måneder opp til ett år. De aller fleste er smertefrie etter ett år. En enkel regel er jo lengre du har hatt plagen jo lengre tid tar det. Derfor er det viktig å oppsøke autorisert helsepersonell som lege, kiropraktor eller fysioterapeut så raskt som mulig hvis du får hælsmerter.
Hvis du opplever hælsmerter eller har spørsmål rundt dette kan kiropraktorene hos oss gi deg en grundig undersøkelse, råd om riktig trening og individuell behandling hvis det kreves (vi har også trykkbølge).
Skrevet av Simen Sværen – Kiropraktor MNKF
Referanser:
J Orthop Sports Phys Ther 2014;44(11):A1–A23. doi:10.2519/jospt.2014.0303
Scand J Med Sci Sports. 2015 Jun;25(3):e292-300. doi: 10.1111/sms.12313. Epub 2014 Aug 21.
Kommentarer: